Bidrag til Prosopopeia #3: Anonymitet
Neste nummer av Prosopopeia, 2018 #3 blir et enkeltnummer med temaet “anonymitet”. Send oss gjerne tekst- og illustrasjonsbidrag til proso@uib.no! Innsendingsfrist er 25. September.
Anonymitet kommer fra det greske ‘anonymia’ som betyr ‘navnløshet’. Å være prisgitt anonymiteten innebærer å være ukjent, uten ry – glemt for ettertiden. For navnet er ikke bare grunnlaget for ens egen identitet, men også garantien for slektens beståen. I og med anonymiteten risikerer bindeleddet til fortiden å rives over. Til tross for dette er anonyme litterære verker blant kulturens viktigste. Fra Bibelen og våre eldste epos, via Carmina Burana, folkediktning og apokryfe manuskripter, til den moderne litteraturens identitetsoppløsning. Felles for alle disse, og felles for den anonyme forfatterens foreldreløse tekster som sådan, er at de lever videre i andre tegn enn navnets. Det være seg det religiøse fellesskapets, den grammatiske skolens eller det politiske partiets tegn.
Hvordan ser en politikk basert på anonymitet ut, motsatt anerkjennelsen politikk? Den potensielle frigjøringen som ligger i anonymitet har også inspirert flere kunstnere og forfattere i samtiden, for eksempel i Claus Beck-Nielsen/Madame Nielsens forfatterskap. Elena Ferrantes forfatterskap er et annet eksempel på et forfatterskap basert i anonymitet. Hva tiltrekker oss ved anonymiteten i autofiksjonens eller “virkelighetslitteraturens” tid? Hvorfor var så mange av modernismens forfattere tiltrukket av ideen om å forsvinne, være navnløs, identitetsløs, anonym?
I dette nummeret ønsker vi ikke bare å stifte bekjentskap med den navnløse forfatteren, men også undersøke tekstimmanent anonymitet. For anonymia har også denne betydningen: unevnelig. Fra Beckett og Kafka, via Hamsun og Bataille, er det som ikke gir seg til kjenne, det som ikke lar seg innfange, en sentral figur som til tross for sin utilgjengelighet roper på analyse og undersøkelse.
Kast deg rundt og send inn tekster eller tekstidéer til oss!