Utlysningstekst for #1 2019: Barokken

Neste nummer av Prosopopeia, det første i 2019, blir et temanummer med overskriften «Barokken». Send oss ditt essay, din artikkel, din bearbeidede semesteroppgave/masteroppgave, eller bare en tekstidé, innen 15. mars. Vi søker også skjønnlitteratur og illustrasjonsbidrag. Vår mail er proso@uib.no.

Ordet barokk blir ofte sporet til det portugisiske ordet for en uregelmessig formet perle, og ble lenge kun brukt som et skjellsord for å beskrive noe «unaturlig», «overlesset» og «kunstlet». Men vår samtid, som vanskelig kan beskrives med bedre adjektiver enn nettopp disse, har kanskje gitt barokken dens renessanse. Apropos renessanse: Der renessansen dyrket «det hele mennesket» i sentrum av tilværelsen, peker barokken mot skaperverkets forgjengelighet, og jordlivets brutalitet satt opp mot himmelens evige lykke. Barokken er et opprør mot antroposentrismen, og understreker gjennom sine oppslukende malerier og marmorkonstruksjoner, at mennesket er en del av noe større det ikke nødvendigvis forstår.

Barokkens diktning kan sies å strekke seg fra Miguel de Cervantes til William Shakespeare, via størrelser som Lope de Vega og Peter Dass. Vi må også nevne periodens filosofi, som blant annet innbefatter Descartes, Spinoza og Leibniz. Og ikke minst må vi nevne Gilles Deleuze, som i sin diskusjon av «folden» har gitt barokken sin postmoderne tapning.

Om du kunne tenke deg å bidra til Prosopopeias utforskning av alt barokt, enten det er diktning, dramatikk, malerkunst, filosofi eller skulptur, send oss en tekst!