• Eirik Fevang

Utlysningstekst for #3-4 2021: KULTUS

I neste nummer av Prosopopeia vil vi utforske "kultus" som litterært, filosofisk og historisk begrep. Ordet kultus kommer fra det latinske verbet for "å dyrke", og er opphavet til ord som "kult", "kultur" og "kultivering". Fra antikkens dionysiske og orfiske kulter til middelalderens kristne liturgier og karnevalske former, har kultus hatt mange uttrykk. Den var knyttet til rusens formsprengende kaos og spontanitet, med elementer av dans, sang og fest, men kunne også uttrykkes gjennom botsøvelser og ofring. Ritualer kan skape kontinuitet og bygge fellesskap, men også isolere og manipulere, og slik ekskludere eller gi opphav til konspirasjoner og kulter. I en sekulær betydning av "kultus", kan man forstå konserter eller sportsarrangementer som en form for ritual: man deltar i en felles dyrkelse av et konsept, en gruppe eller en person: Individet blir del av et kultisk fellesskap som i øyeblikket er en enhet med samme diskurs og riter. Ritualer kan derfor forstås som en symbolsk utsletting av individet, og er slik en utforskning av både det individuelle og det kollektive, og forholdet mellom dem. "Kultivering" handler om å foredle og og rendyrke, å bearbeide. Mennesket har i lange tider kultivert naturen både gjennom tilbelde og dyrkelse av den, men har også forsøkt å overvinne den. Til ulike tider og kulturer har respektivt mennesket, naturen og guddommen stått i sentrum for dyrkelse. Hvordan ser dette ut i dag? Dette er noen tema, konflikter, dikotomier, mennesklige erfaringer og praksiser vi ønsker å utforske og diskutere i det kommende nummeret av Prosopopeia. Vi ønsker oss både essays, bearbeidede oppgaver, skjønnlitterære tekster og illustrasjoner. Send oss ditt bidrag, eller en tekstidé til proso@uib.no innen 1. september.


Illustrasjon: Patches of Grass - Vincent van Gogh


19 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle